KUNSTGRESSBANER AV RESIRKULERTE BILDEKK – ET HELSE OG MILJØPROBLEM?

Visste du at de fleste kunstgressbaner bygges opp av gummigranulater av resirkulerte bildekk? Disse granulatene inneholder en rekke stoffer som kan påvirke brukernes helse.

 

Miljøpartiet De Grønne
Erik Skauen, gruppeleder i fylkestinget,
Håkon Borch, 1. kandidat til stortinget
Bjørn Ring Opjordsmoen vara til fylkestinget

1. mai 2018

I 2004 konkluderte SINTEF Byggforsk i en rapport at granulatet inneholder og lekker ut mer miljøgifter enn fabrikknytt granulat. For å vurdere evt. helsevirkninger av idrettsutøvernes eksponering, ba Statens forurensningstilsyn (SFT) Norsk institutt for luftforskning måle svevestøv og flyktige organiske forbindelser i tre idrettshaller med kunstgress. To av disse med granulat av oppmalte bildekk, mens den tredje hallen hadde fabrikknytt granulat. Resultatene viste at idrettshallene basert på bildekkgummi hadde forhøyede nivåer av svevestøv med partikler som kan ha negative helseeffekter. Nasjonalt folkehelseinstitutt vurderte helserisiko, og Radiumhospitalet kreftrisiko spesielt. Konklusjonen i 2005 ga ingen indikasjoner på helserisiko med mulig unntak for utvikling av astma og luftveisallergi.
I etterkant har det imidlertid gått en debatt om det er gjort tilstrekkelig forskning på temaet. I USA meldte NBC News i 2014 at det har vært 38 tilfeller av krefttypen Hodgins-lymfom på fotballspillere og 34 av disse var keepere. Oppfølgende undersøkelser har senere vist at 158 unge fotballspillere, av disse 101 keepere, som trente på kunstgress har dødd av denne kreftformen. I England har Nigel Maguire, tidligere britisk helsetopp i Cumbria, nå startet en kampanje for å erstatte gummikulene i kunstgressbanene etter at sønnen fikk Hodgins-lymfom. Om, og hvor stor helserisiko kunstgressbaner har, er fremdeles et forskningstema. Det er grunnlag for å være tilbakeholden ved nybygging der fyllmassen er plast- eller gummigranulat.
En annen effekt av kunstgressbaner er avrenning av mikroplast som ender i havet. Her er det to effekter man frykter. Mikroplastpartikler kan fungere som en ”livbøye” for miljøgifter i havet, og man tror at partiklenes overflate kan få forhøyede konsentrasjoner av miljøgiftene. Partiklene kan så forveksles som plankton og blir spist med risiko for at det blir høyere konsentrasjoner av miljøgifter i sjømat. Den andre effekten er at hvis det er mange nok mikroplastpartikler som blir spist lavt nede i næringskjeden, vil det kunne redusere den totale produksjonen, og gi mindre høstbart overskudd av sjømat.
I 2010 undersøkte Havforskningsinstituttet havvann for mikroplastpartikler i en linje over Skagerak fra Arendal til Hirtshals. Det de fant var svarte mikropartikler som kan antas å ha opphav fra veistøv og kunstgressbaner. Det gjenstår ennå mye forskning før vi kan konkludere med 100 % sikkerhet også om dette problemet. Miljødirektoratet anbefaler at det ikke benyttes gummigranulat av kasserte bildekk når nye baner bygges eller rehabiliteres. Flere steder i verden har man, basert på en føre var tenkning, begynt å rive opp gamle baner og legger ut mer miljøvennlige alternativer. For de finnes! Et godt alternativ kan være et kork-produkt – eCork- , et 100 % naturprodukt som ikke har tilsatte stoffer og ingen mikroplast. Vi i Miljøpartiet De Grønne vil jobbe aktivt for at fylkeskommunen og kommunene i Østfold prioriterer de miljøvennlige alternativene, og heretter tenker seg nøye om når kunstgressbaner bygges. Oppmalte bildekk i kunstgressbaner må også fases ut når eksisterende baner rehabiliteres.