Lørdag den 17. april er det den internasjonale småbrukerdagen. Dagen ble opprinnelig innstiftet til minne om massakren på de «jordløse» bøndene i Brasil i 1996. I dag er markeringen rettet mot de generelle forhold

ene som dagens småbrukere lever under, også her Norge.  Det ble utarbeidet en erklæring for å respektere, verne og sikre rettigheter til småbrukere som ble vedtatt i FNs generalforsamling i 2018. Norge avsto fra å stemme for erklæringen.

På en slik dag er det grunn til å se på situasjonen for det norske landbruket. På Miljøpartiets landsmøte nå før påske ble landbruksnæringa behandlet i vårt arbeidsprogram med mål om å øke sjølforsyningsgraden fra dagens rekordlave 38% til over 60 % innen 2030. Dette ble i utgangspunktet en stor kjøttdebatt rundt målet om halvering av kjøttforbruket på 50 %. Mange mente at et slikt krav ville svekke selvforsyningsevnen vår. Men kjøttforbruket er ingen garanti for å ha en god sjølforsyning. Og målet om sjølforsyning er viktigere for oss å nå enn å sette en begrensning på kjøttforbruk. Kjøttkutt er imidlertid et av de langsiktige grepene vi har for å nå målet.

Debatten om dagens kjøttproduksjon er begrenset til mengde kjøtt og ikke ved å se dette i lys av behov for beiteareal for husdyrfôr. Kylling og gris har pussig nok blitt det vi spiser mest av i graslandet Norge. Dette er jo dyr som er fullstendig basert på kraftfôr – korn, raps og soya. Mer sjokkerende er det at beitedyra, særlig storfe, får opp mot halvparten av energiinntaket fra slike råvarer i snitt. Hele 25 % av norsk husdyrproduksjon er basert på importert kraftfôr. Soya fra Brasil utgjør opp mot 20 % av slikt husdyrfôr, noe som gir en slags dobbel selvforsyningssvikt. Ikke er soyaen norsk og ikke er det effektivt å gi den til dyr. Dette er ressurssløsing, ikke ressursutnytting. Menneskemat bør spises av mennesker og ikke av dyr.

Beitebruken har samtidig stupt til langt under halvparten av potensialet og kulturlandskapet med sitt rike biologiske mangfold gror igjen. Og dette er politisk styrt gjennom å støtte effektive fjøs som ikke er basert på bruk av beitene. Dette er kombinert med statsstyrt lav kornpris, kraftfôrsubsidiert og tollfri soya.  Dette er en politikk som er ført av de fleste politiske partiene de siste 20 årene.

MDG vil omstille husdyrproduksjonen til å foregå på areal som ikke kan benyttes til plantebasert menneskemat. Biffen må bli grasbasert, med den volumreduksjonen og prisauken dette vil innebære. Og mengden av kylling og svin som er soyabasert må reduseres kraftig. Beite må bli bærebjelken for norsk kjøttproduksjon med dyr som beiter igjen. Storfe som i dag nesten bare står inne på bås må ut i utmarka på areal som ikke kan benyttes til dyrking. Storfe er dessuten mer egnet i områder med rovdyr da de er mindre utsatt for rovdyrangrep enn sau.

Og dyrkbar mark som i dag benyttes til kraftfôr må bli brukt til menneskemat igjen, korn og grønnsaker. I tillegg til proteinplanter som åkerbønner og erter som allerede er etablert for norske forhold til bruk i utmerkede vegetarbaserte retter.

Men hvorfor nevne dette i forbindelse med den internasjonale småbrukerdagen. MDG foreslår strukturendringer i landbruket til fordel for nyrekruttering og flere og mindre gårder. Vi vil at landet skal få en større selvforsyningsgrad, mer kortreist mat, og et mer bærekraftig og miljøvennlig landbruk. MDG vil først gjøre kjøttimporten så lav som mulig. Vi vil øke tilskuddet til jordbruksoppgjøret og vri produksjonen til bruk av jorda til menneskeføde igjen fremfor innendørs dyrehold basert på kraftfôr.  Vi tar målet om 60 % selvforsyningsgrad av miljøvennlig og sunn mat på alvor. Vi ønsker til lykke med dagen til alle gårdsbruk som ønsker å drive på en god biologisk og bærekraftig måte til det beste for dyra og menneskene. Også småbruk som vil danne grunnlaget for å få et sundt og godt kosthold på lokale bærekraftige prinsipper.